"Det er sikkert bare jeg som overreagerer"
I hverdagens samtaler hører vi ofte "Det var sikkert jeg som overreagerte". Dette utsagnet kan være en refleksjon av usikkerhet, et ønske om å mildne en situasjon, eller kanskje en indre kamp mellom egne følelser og det vi tror er sosialt akseptabelt. Det er veldig mange som har opplevd å ikke bli sett eller hørt på følelser i barndom. Det er ikke uvanlig at en har blitt møtt med "det gikk bra", eller "nå overreagerer du - gå på rommet ditt og ro deg ned før du kan komme ut igjen". Det er lett å danne seg et bilde av at det ofte er en selv som overreagerer på en situasjon - når du i realiteten egentlig bare reagerer.
Å anerkjenne og respektere egne følelser er fundamentalt for vår psykologiske velvære. Når vi avfeier våre egne reaksjoner som overreaksjoner, risikerer vi å ikke ta våre følelser på alvor. Det er viktig å forstå at følelser er subjektive og personlige. De representerer vår indre opplevelse av verden rundt oss og er dermed verken riktige eller gale. I noen tilfeller kan andre synes det er vanskelig å stå i eller håndtere en annen person (eller barns) følelser. Da kommer gjerne et behov for å fjerne seg fra eller dempe situasjonen ved å si at noen andre overreagerer.
I stedet for å dømme oss selv for våre reaksjoner, bør vi heller søke å forstå dem. Hvorfor følte jeg det slik? Hva utløste denne reaksjonen? Å stille slike spørsmål kan hjelpe oss til bedre å forstå våre egne behov og grenser, samt å kommunisere disse på en sunn måte til menneskene rundt oss.
Det er også essensielt å skille mellom følelsen og handlingen den utløser. Selv om alle følelser er gyldige, krever de ulike situasjoner forskjellige reaksjoner. Å være tro mot egne følelser betyr ikke nødvendigvis å handle på hver impuls. Det handler om å anerkjenne og validere følelsen, for så å bestemme den mest hensiktsmessige måten å uttrykke den på.
Samfunnet har en tendens til å stigmatisere sterke følelsesmessige uttrykk, men det er viktig å huske på at våre følelser er en del av den menneskelige opplevelsen. De gir oss verdifull innsikt i hvem vi er, hva vi trenger, og hvordan vi forholder oss til verden. Ved å omfavne våre følelser, fremmer vi en dypere forståelse og aksept av oss selv og styrker vår evne til å navigere i relasjoner med andre.
Husk at det å være tro mot dine egne følelser og opplevelser er et tegn på styrke, ikke svakhet. Å erkjenne og utforske dine "overreaksjoner" kan være første skritt mot en bedre selvforståelse. Det er også viktig for å bedre kunne sette grenser for hva vi synes er greit og ikke.
댓글